«Siste» uke som Mac-bruker - Tek.no (2023)

Nyhet«Siste»uke som Mac-bruker

Prøvetiden er dessverre over for denne gang.

Denne saken ble først publisert september 2011.

De siste fire ukene har gått veldig, veldig fort. Tiden som påtvungen Mac-bruker var i starten like trivelig for meg som det er for en pingvin i en mikrobølgeovn. Det tok seg opp, og vips sitter jeg egentlig med følelsen av at jeg liker MacBook Pro-en betydelig mer enn min tidligere Windows-maskin.

For å ta en rask oppsummering til dem som ikke har fått med seg prosjektet: Vi skulle se om jeg, en hardbarket Windows-bruker som aldri før har brukt en Mac, kunne erstatte min arbeidsstasjon med en Apple-løsning – og være like fornøyd som før. Jeg skulle banne og svette, finne ut hvilke programmer og løsninger som gjør nytten og dele det hele med dere.

• Bakgrunn: Hjelp, jeg må bruke Mac!

• Denne maskinen bruker jeg
• MacBook Pro 13"
• Prosessor: Intel Core i7 2,7 GHz
• Minne: 8 GB 1333 MHz
• Skjermkort: Intel HD Graphics 3000
• Harddisk: 500 GB, 5400 RPM
• Ekstern skjerm: Thunderbolt Display 27"

Etter litt mer enn de fire ukene vi originalt satt av er det spesielt én konklusjon jeg vil fremme: Brukeropplevelsen i operativsystemet OS X er etter min mening markant bedre enn Windows. Jeg sier ikke at den er dårlig i Windows, men alt føles rett og slett litt mer enkelt, litt lettere og litt mer intuitivt her i epleverdenen. Det er riktig nok et par innstillinger og slikt som ikke er tilgjengelig, men det har jeg aldri hatt behov for å tukle med i denne perioden.

I dag sitter jeg med fire skrivebord, eller spaces som det også heter. Jeg kan drive med ett sett oppgaver på en flate, og bytte helt over til en annen for et helt annet tema via hurtigtasten «Command + piltast». Sammen med hurtigtaster for å veksle mellom programmer og vinduer i samme program går arbeidsflyten nå nevneverdig glattere enn den gjorde på Windows-maskinen min – i alle fall frem til jeg støter på ett eller annet problem som viser seg å egentlig være en «feature».

For all del, du kan jo sette sammen lignende systemer i Windows, men da må du ty til tredjepartsprogrammer for å få alt på plass, noe som øyeblikkelig er mer styr.

I den første delen av denne dagboka trakk jeg frem at det største irritasjonsmomentet jeg hadde på det tidspunktet var hvordan OS X organiserer vinduer og programmer. Det var et salig kaoset av åpne, semiåpne og lukkende vinduer som fikk skjermbildet mitt til å se ut som det er teppebombet av programmer.

Slik er det ikke lenger, heldigvis. Det er riktig nok ikke like rett frem og oversiktlig som det faktisk er i Windows 7 med den nye statuslinjen, men når jeg fikk vent meg til å bruke de rette hurtigtastene for rette situasjoner går det som en lek. Det er riktig nok fortsatt litt rotete, men det er kontrollerbart i en så stor grad at jeg ikke opplever det som i nærheten av et problem.

Om jeg i så fall skulle miste oversikten har man tross alt «Mission Controll» et tastetrykk unna, som viser alt av aktive programmer og vinduer i ett samlet system.

Etter å ha brukt MacBook Pro-en en snau uke fikk vi hanket tak i en Thunderbolt Display 27" fra Apple, som holder oppløsningen 2560 x 1440 piksler. Dette er et veldig stort format, men jeg føler at det er her OS X virkelig kommer til sin rett. Du må for all del ikke ha Apple-skjermen, men noe som holder samme oppløsning. Det gir et langt mer oversiktlig og brukervennlig skjermbilde.

Jeg sliter imidlertid fortsatt med at maskinen har en begredelig skaleringsfunksjon, og det er tydeligvis faktisk slik det fungerer. Alle programmer som var åpne eller aktive når jeg koblet maskinen fra den eksterne Apple-skjermen, holdes i samme størrelse på den lille 13-tommers skjermen som de hadde på den store 27-tommers skjermen. Det betyr at så godt som alle vinduer havner utenfor bildet og må tilpasses hver eneste gang jeg napper ut skjermkabelen. Verst av alt er at en rekke programmer havner så langt utenfor skjermbildet at jeg ikke får hentet de inn igjen, uten å slå av og på maskinen.

Thunderbolt, teknologien som skjermen kobles til med, ser jeg forøvrig på som et genialt grensesnitt. I mitt tilfelle, der jeg bruker maskinen som en arbeidsstasjon, fungerer den ene kabelen også som en dokkingstasjon. Alle kabler som nettverk, USB, eksterne harddisker, strøm og lignende kobles rett i skjermen - som i sin tur overfører alt til den bærbare maskinen.

Etter litt mer bruk ser jeg forøvrig at maskinen også duger veldig godt som en arbeidsstasjon på farten. Alt blir riktig nok litt mer kompakt på en 13"-skjerm, men det fungerer fortsatt godt med hjelp fra hurtigtaster og ikke minst den geniale pekeplaten. Som jeg sa etter den tredje uken med Mac, pekeplaten har jeg rett og slett forelsket meg i – og jeg fatter ikke hvorfor så mange andre aktører lager den så forbanna liten som de gjør.

Det er nettopp denne som virkelig skiller MacBook Pro-maskinen fra de fleste andre bærbare Windows-maskinene på markedet. Den er nesten tre ganger så stor som hva jeg tidligere er vant med, noe som alene gir et utrolig utslag under bruk. Overflaten er også behagelig nok til at jeg kan sitte flere timer i strekk uten at den føles som grovt sandpapir.

Selv om størrelsen er verdt mye er det funksjonene pekeflaten har som virkelig gjør den til et genialt verktøy. Apple har slengt inn det de kaller «Gestures», som kort og greit går ut på at forskjellige bevegelser med fingrene setter i gang en rekke funksjoner og navigeringsmuligheter. Måten disse er implementert sammen med operativsystemet.

Totalt sett kan oppsette jeg har brukt i dette prosjektet gjøre nytten som min arbeidsstasjon, det er det ikke tvil om. Det er imidlertid ett viktig spørsmål som gjenstår. Hva koster dette kontra andre lignende Windows-baserte løsninger?

Overraskende for noen er det ikke så alt for stor prisforskjell om man sammenligner spesifikasjoner, i de tilfellene det faktisk er en nevneverdig forskjell.

Det er få 13"-maskiner som er like kraftige som MacBook Pro-maskinen jeg har brukt. Med sin Intel Core i7-prosessor koster den rundt 12 500 kroner, pluss 380 kroner for mer minne. En SSD ble det for min del aldri noe av, men maskinen er temmelig kvikk med oppgradert minnebank.

En tilsvarende Dell Latitude E6400, maskinen jeg normalt bruker, koster mer eller mindre det samme. For den summen får du riktig nok en Latitude med et litt kraftigere skjermkort og en skjerm på 14,1". Samtidig skal det trekkes frem at MacBook-en er litt mer kompakt, men på en annen side har den en irriterende blank skjerm. Latitude-maskinen er matt og fin.

HPs Envy-serie får du for samme pris, igjen med et litt kraftigere skjermkort, mens en Dell Vostro 3350 kan klemmes ned til 9500 kroner.

Siden det er snakk om en arbeidsstasjon må vi også ta med en dokkingstasjon og ekstern skjerm i regnestykket. En dokkingstasjon til Dell-maskinene koster typisk rundt 1600 kroner. Når det gjelder skjermen går jeg ut i fra en enhet på rundt 27". Normalt er bruker jeg to 24"-skjermer, men etter å ha sittet med en 27" skjerm de siste ukene ser jeg det gjør nytten.

I epleverdenen har du da bare ett reelt valg, Thunderbolt Display, som koster rundt 7800 kroner. Denne er på 27" og med Thunderbolt-teknologien får du en dokkingstasjon for Mac-en. Det finnes riktig nok et par halvpatente «dokkingstasjoner» beregnet for denne maskinen, men de gjør ikke stort annet enn å flytte de eksisterende kontaktene – og du får ikke brukt skjermen på maskinen. Jeg ser derfor på Thunderbolt-skjermen som det beste valget, men du kan jo alltid klare deg uten dokking-løsningen og gå for en billig 27"-skjerm som gjerne koster rundt 5000 kroner.

Legger vi da sammen tallene koster et helt nytt Apple-oppsett på linje med det jeg har brukt 20 300 kroner. Dell-maskinen jeg normalt bruker ender på 19100 kroner med dokking og skjerm. Det er med andre ord ikke store forskjellen i pris mellom de to oppsettene, selv om det finnes et alternativ i Dell Vostro-maskinen som ender på 16 100 kroner

Her går jeg riktig nok ut i fra at man kjøper seg et helt nytt oppsett. Oppgradering er en tredje mulighet, men der kan ikke jeg gi deg et konkret råd. Hvert enkelt tilfelle gir en egen prisforskjell, og det finnes ikke et fasitsvar.

Uansett mener jeg at hele visa ender med hva du er komfortabel med. Det er nemlig slik at prisen bare tegner et statisk bilde av situasjonen. Det er faktisk to helt forskjellige verdener når man skal skildre Windows og OS X.

Selv om en Windows-PC til 12 500 kroner gir mer ytelse for pengene enn en MacBook Pro til samme sum, eller andre veien, så betaler man for funksjoner og bruksmønstre som ikke kan måles på en fast skala. Det må prøves individuelt, også må kjøperen selv gjøre opp en mening om den ene maskinen har en høyere verdi enn den andre.

Her blir det mange subjektive følelser, men jeg er egentlig veldig sikker på at det er nettopp det dette valget handler om – om det så koster en tusenlapp eller to ekstra.

For min del er det i alle fall ingen tvil. Neste gang jeg skal ha meg ny maskin blir det en Mac.

• Les utviklingen uke for uke:
• Hjelp, jeg må bruke Mac!
• Første uke som Mac-bruker
• Andre uke som Mac-bruker
• Tredje uke som Mac-bruker
• «Siste» uke som Mac-bruker